TGG column: Selvfølelse og empati er en omvei til resultater

Skrevet av: Oscar Emil Landa, avdeling Midt-Telemark

WDBC har tilgang på den beste treningsvitenskapen i verden, men følger vi den? Nei.

Så hva gjør vi? Og hva gjør vi ikke?

Ta en rask titt ut av vinduet, løft blikket fra mobilen på SATS, se en dårlig NRK dokumentar om Martin Johnsrud Sundby eller les den tankeløse boka «Bli Best» av Erik Bertrand Larssen. Da ser du alt vi ikke gjør. Alle disse eksemplene rommer ikke annet enn midlertidige og lette løsninger for å få en litt bedre selvfølelse. Du lærer ikke hvordan man etter 200km på sykkelen kl.02.00 om natten får skulderen tilbake på plass på toppen av Valdresfløya (Tormod TDM under Jotunheimen rundt 2020).

Vi tror ikke på selvfølelse

For det første. Vi tror ikke på selvfølelse. Det finnes om lag 25 000 publiserte artikler om «fenomenet», men det er ikke annet enn en vei til ingenting. En opplever at selvfølelse er noe man har mer eller mindre av, men det er bare en måte å ordlegge seg på. Det er ikke et empirisk fenomen. Ja, det er mye man ikke kan empirisk bevise, men vi holder oss til tall og fakta når FTP`en skal forbedres, ikke hva hvordan vi føler den er.

Det er fortsatt uvisst for oss hvorfor selvfølelse er så sterkt forbundet med trening. Hvorfor skal man ha en høy selvfølelse? Det er ikke tilfellet at man skal ha en god oppfattelse av seg selv i hver eneste situasjon man er i. Hva om du er en drittsekk som liker å dytte folk ned trapper? Eller hva om du liker å spise sjokolade til frokost? Du bør kanskje ikke føle deg så bra da? Flere psykologer hevder at tiltak og trening for bedre selvfølelse bare resulterer til narsissistiske mennesker. Fordi selvfølelsen blir avkoblet fra den faktiske handlingen eller utøvelsen man gjorde. Så hvor bra bør du føle om seg selv? Du bør selvfølgelig gi deg selv retten til å eksistere, eller betale deg plass i Jotunheimen rundt. Deretter bør en kanskje tenke at man er like verdifull som andre omtrent tenker at du er, eller like god/dårlig som andre mener at du er. Synes du det er vanskelig å drikke i fart, bør du holde deg langt unna WDBC på vei ned fra Valdresfløya. Da blir den rette mengden «selvfølelse» oppfattelsen av din verdi i konteksten av en gruppe. Dersom man ikke gjør det, og alltid tenker at man skal ha en god selvfølelse, hvordan skal man da finne ut av hvordan man kan forbedre seg, og i hva? Derfor er vi i WDBC opptatt av å gi hverandre en rett og konkret oppfattelse av hvor hver enkelt av oss står i forhold til resten av gruppen. Det kan oppleves hardt, men det funker. Det er også en av årsakene til at vår satsningsgruppe har et svært begrenset antall, og at antall nye signeringer ikke følger Vitapros nye abonnementer under Tour de France. Vi selger ikke bedre selvfølelse, vi gi deg den følelsen du skal ha. Om den er god eller ei, er opp til deg.

Empati vil ikke gi deg resultater

WDBC har en lang skade og sykdomshistorikk. Vi har erfart ME, ubrukelige knær, stress, nerveknuter osv. På sidelinjene har vi hatt støttespillere som har gitt oss «redskaper» i verdensklasse for å håndtere disse utfordringene. Det har også medført en enorm mengde erfaring og kunnskap.

«Vi deler ikke ut priser til hverandre basert på politiske korrekte følelser»

Politisk korrekthet styrer i større og større grad hvordan vi mennesker samhandler på. Forskninger viser at det er et samsvar mellom politisk korrekthet og agreeableness eller på norsk, medmenneskelighet. Altså, mennesker med høy medmenneskelighet har lettere for å følge politiske korrekte meninger. Maren Lundby vant idrettsgallaens pris for årets navn. Vi forstår det slik, at hun ikke vant på bakgrunn av hennes resultater, men heller hvordan hun har fremstått i media. Det norske folk stemte henne frem. Hva denne prisen skal representere er vi ikke sikre på, men om Maren Lundby som ren idrettsutøver vil bære nytte av det for å få flere resultater har vi veldig liten tro på.  

Det er ikke overraskende for oss at hun vant. I et stadig mer politisk korrekt samfunn er følelser viktigere enn resultater. Studier viser at mennesker i aller høyeste grad stemmer basert på personlige følelser. Det finnes alt for mye tall og fakta (vi sorterer tall og fakta) til å kunne sortere dem og komme frem til en objektiv konklusjon. Derfor brukes personligheten til å sortere ut hva vi ønsker å se på.

Sympati og empati er nødvendig. Det er nødvendig for å håndtere spedbarn, syke mennesker, eldre og mennesker i nød. Det er bra å ta vare på mennesker som ikke kan ta vare på seg selv, men det er ikke bra for å få resultater. Per Moe hadde ikke blitt nr.5 i Follorittet rundt om vi hadde kommet med blomster på døra når han lå 2 år i senga med ME (Han har ta

For eksempel: Om man skal trene en ung syklist til å vinne Ronde van Drenthe er empati det siste man vil gi. Gjør man det, vil han vokse opp å føle seg ubrukelig, og hate deg og hate alt som har med sykling å gjøre.

Når noen i WDBC er skadet, eller syk, eller hva som helst følger vi en klar regel. Vi gjør ikke noe som personen kan klare selv. Uansett hvor hardt det måtte være. Det er fordi vi tror på hverandre. Noe som det norske folk virker å ikke gjøre.